Myndiggjorte mennesker blir de beste lederne.

Denne setningen husker jeg fra en artikkel som omhandlet boken til David Kvebæk "Det myndiggjorte menneske".

Rett etterpå traff jeg igjen Kvæks tankegods når jeg arbeidet med ledelsen i bil-importbedriften Toyota Norge i Drammen . I dette tankegodset er det mye å hente for de fleste av oss.

Vi som mennesker bør være opptatt av å gi næring til - og å utvikle - vår selvrespekt, vår selvfølelse. Det er viktig å ha en selvrespekt som erkjenner ens egne positive sider. Samtidig må en også ha de mindre "hyggelige" sidene fremme i bevisstheten og ta ansvaert for å gjøre noe med dem. Vår egen selvfølese består av to viktige deler; nemlig myndighetsdelen og omsorgsdelen. Hos de beste lederne er disse to delene likeverdig utviklet og dermed i balanse. Slike ledere er like gode til å vise myndighet som de er til å vise omsorg. De greier å handtere begge deler på en god måte overfor sine medarbeidere.

Myndiggjorte ledere (det myndiggjorte menneske) kan lære bort, veilede, instruere - uten å virke belærende eller å ha en "ovenifra og ned holdning". De kan vise omsorg, inngi tillit og være behjelpelig - uten å ta fra oss ansvaret.

Myndiggjorte ledere vil nemlig myndiggjøre sine medarbeidere. De vil ikke ha "ja-mennesker"; de vil ha selvstendige og reflekterende mennesker. De vil ha mendarbeidere som tenker selv, som står for sine idéer og sine tanker; men som også tør å drøfte disse i lys av gode argumenter, ny informasjon og ny teknologi.

Hva kjennetegner så det undermyndige menneske eller en undermyndig leder? Det er en leder hvor fordelingen mellom myndighetsdelen og omsorgsdelen er ute av balanse. Det er myndighetsdelen som ikke er utviklet godt nok; derfor vil omsorgsdelen bli altfor dominerende. Slike ledere vil legge for stor vekt på omsorgen: de vil gjøre ting for sine medarbeidere og har en tendens til "å gjøre tingene selv". Slike ledere trives normalt ofte ikke i fokus og de er ikke blant de som tar mest initiativ. På en slik måte tar de ofte også fra medarbeiderne ansvaret. Dette kan resultere i medarbeidere som ikke tenker selv; som spør om hjelp for ofte, utvikler ingen selvrespekt og har altfor stor tiltro til aksepterte rutiner. Medarbeiderne blir umyndiggjort. Det blir ofte for mye tiltro til "Slik har vi alltid gjort det; derfor er det riktig."

En overmyndig leder (det overmyndige menneske) har en balanse hvor myndighetsdelen dominerer kraftig i forhold til omsorgsdelen. Disse lederne er ofte jobb-, prosjekt- og karrierefokusert - og er seg sine lederoppgaver svært bevisst. De tar masse initiativ og har mange idéer. Slike ledere er ofte også svært opptatt av kontroll og de skal alltid ha "all informasjon". De vil gjerne bli beundret og trivers godt med oppmerksomhet på seg.

Myndiggjorte ledere er ofte ledere på bakgrunn av et bevisst valg - ikke fordi de måtte bevise sin verdi gjennom en lederfunksjon.

De myndiggjorte lederene ser ofte på ledelse som et sett med faglige oppgaver - ikke som en statusjobb. Og faglige oppgaver kan man si "ja" til, men like klokt kan det være å si "nei".

Disse lederne skaper ofte selvstendige og offensive mennesker - men det får heller stå sin prøve!