Ledelse er et fag og kan sjelden kombineres med et yrke.

Kan du tenke deg en maler som har så mye å gjøre, at han ikke rekker å male ?
Eller en murer som har så mye å gjøre at han ikke rekker å mure ?
En konstruktør som ikke får tid til å konstruere.?
En kirurg som ikke har tid til å operere ?
Eller en buss-sjåfør som ikke har tid til å kjøre bussen ?

Nei, dette virker helt usannsynlig, ikke sant? Men kan du tenke deg en leder som har så mye å gjøre, at han ikke rekker å lede? Det kan jeg. Jeg har faktisk møtt flere.

Ledere er samvittighetsfulle og dyktige mennesker som vil gjøre en god jobb - og de vil gjøre mye. I sin iver etter å selv å gjøre mye - samt å "ha en finger med i de meste" - så plasserer enkelte ledere seg selv i en posisjon hvor det å virkelig lede sine medarbeidere er blitt umulig. Det vil si - det blir ikke tid til det.

Lederen er så operativ, så aktiv i "alle" arbeidsprosesser, så inderlig tilstede i "alle" møter og så aktiv i "alle" fora utenfor bedriften - at tidskvoten rett og slett er brukt opp. Det blir rett og slett ikke tid til å lede.

Men antall arbeidstimer totalt sett er imponerende - hvis antall timer hadde vært noe å bli imponert over.
I dette tankekorset vil jeg reflektere over hvordan ledere som "ikke har tid til å lede" reduserer mulighetene til å skape gode resultater. Hvordan de ved å "glemme" en aktiv personalledelse fratar seg selv muligheten til å utvikle og effektivisere sine egne medarbeidere.

På stadig flere arbeidsplasser er de fleste medarbeiderne kvalifiserte kunnskapsarbeidere - og svært mange er i tillegg sterke individualister med spiss - kompetanse. Får å få disse til å trekke sammen, for å få disse til å bli et lag (Team) med tydelige felles mål, så kreves en sterk porsjon med kvalitets -kommunikasjon og åpent samarbeid. Og dette krever ledelse.

Dette krever en "tilstedeværende leder".En som bryr seg og legger rammene for samarbeid og felles kommunikasjon. På mange arbeidsplasser er arbeidsmengden så stor at man ikke har tid - ikke tar seg tid - til å snakke sammen. Særlig hvis man har en leder som går foran med et dårlig eksempel. Da får man ofte unødvendig mange misforståelser, soloutspill og liten forståelse for fellesskapets ulike sider.

Å lage rammer for at folk kan snakke sammen, samarbeide kreativt og utfordre hverandre er en jobb for en leder. Det bør legges rammer som sikrer at alle medarbeiderne opplever sine oppgaver som inspirerende, interessante og utfordrende. Dette krever ledelse.

For at kvalifiserte medarbeidere skal blir enda dyktigere og ta ut hele sitt potensiale på jobben, så bør de bli tydelig involvert i utviklingsarbeidet, få en tydelig plass i fellesskapets fremdrift og få et avklart ansvar. Dette skaper ofte grunnlaget for trivsel - som kan bidra til lavt sykefravær, god kommunikasjon, spennende samarbeid - og solide resultater.

Da må det være viktig at lederne leder - dvs. setter av tid til personalledelse!

Så 100 tusen krones spørsmålet :

Tankekorsene er mange , men nettopp derfor må vi tenke over dem.