Førstelinje lederen - en ubrukt ressurs ( Sersjantene)

Næringslivets jakt på ressurser minner ofte om uttrykket "å gå over bekken etter vann". Svært ofte finnes ressursene allerede i bedriften, men de utnyttes ikke, det bare betales for dem. Ubrukte ressurser finnes selvsagt på alle nivåer i bedriften. Men i denne artikkelen vil jeg imidlertid sette søkelyset på førstelinje lederen.

Rekruttering

De fleste førstelinje ledere er dyktige i faget sitt. Det er derfor de er blitt ledere; men som vi vet borger ikke faglig dyktighet for at de også er gode som ledere. Ofte opplever vi at de fortsatt i stor grad handler som om de fortsatt er operatører, og det er jo ikke så rart . De fleste av oss foretrekker å gjøre det vi kan. Dette fører til at førstelinje lederen bare gjør en liten del av jobben sin, nemlig den faglige delen. Oppgaven som leder blir venstrehåndsarbeid, og det er jo heller ikke så merkverdig.

Opplæring

Det sies ofte at førstelinje ledere er de som får minst opplæring i ledelse, hvis de i det hele tatt får noen. Mangel på opplæring gjør at vi får et ledersjikt som vi ikke bruker slik det burde brukes. Sløser vi med kostbar opplæring på feil gruppe personer som vi får liten effekt av?
Hva slags opplæring er det så første linjeledere trenger?
Først og fremst er det å skaffe seg en oversikt over hva det innebærer å være leder - å utøve ledelse. Dette er grunnlaget for i det hele tatt å kunne se seg selv i den nye situasjonen, hvilke krav det nå settes til meg, og hva konsekvensene er. Videre er det å bli klar over hvilke styrker en har, og hvordan disse kan brukes i den nye situasjonen. Et vesentlig punkt for førstelinje lederne er selv å akseptere at de er ledere. Ofte er heller ikke bedriften, eller den øvrige ledelse bedriften, særlig flinke til å bidra til slik aksept.

"Mellom barken og veden"

Vi hører ofte dette uttrykket fra ledere. Førstelinje lederne er de som først og fremst opplever sannheten i uttrykket. De er i dag nærmeste overordnede til den de var kollega med i går - den de arbeidet sammen med i fagforeningen. Det er når bedriftens syn og operatørens syn er forskjellig at lederen kommer i en lojalitetskonflikt. Hvilken side skal han støtte?
Det er blant sine underordnede han har størst tilhørighet, det er der han har sine venner, det er dem han kjenner kanskje gjennom flere års samarbeid, men hvilken tilknytning har han til bedriften og de øvrige lederne? Er han en del av ledelsen? , og føler han det slik ?
De øvrige lederne har ofte ikke tatt førstelinje lederen opp i "det gode selskap", og da søker han/hun naturligvis selskap der det finnes - blant sine underordnede.

Bruk førstelinje lederen

Generelt kan en si at alle ledere er representanter for bedriften overfor sine nærmeste underordnede, men dette skjer ikke automatisk. Den øvrige ledelsen må inkludere førstelinje lederen i ledelsen.

Hensikten med ledelse er å nå bedriftsmål.

Førstelinje lederen er den som kan bidra til dette, kanskje i mye større grad enn ledere på andre nivåer. La meg bare ta noen deler eller sider :

• Førstelinje lederen er som oftest den som har flest direkte underordnede.
• Førstelinje lederen er den som best kjenner sine underordnede - han har vært "en av dem".
• Første linjelederen er den som har best kunnskap og kontakt med fagforeningen.
• Første linjelederen er den som lettest blir respektert blant operatørene på grunn av sin faglige kunnskap.

Dette betyr at bevisst opplæring og utvikling av første linjelederen får store positive ringvirkninger for bedriften.