DE 7 INTELLIGENSER

På starten av 80-tallet lanserte Harvard-forskeren Howard Gardner sin teori omkring multi-intelligens. Gardner er hjerneforsker og gjennomførte sammen med flere kollegaer forskning omkring separate intelligenser i den menneskelige hjerne.

Vi er alle født med de ulike typene intelligens, men vi utvikler dem og benytter dem i ulik grad opp gjennom livet. Barn benytter alle de syv intelligensene på en naturlig måte, noe som gjør dem meget dyktige til å lære. Gardner fant blant annet frem til sin intelligensteori ved å bedøve deler av hjernen samt å undersøke mennesker med hjerneskader. Han fant ut at hver intelligens er lokalisert til sin bestemte plass i hjernen. Bedøver du f.eks. språksenteret og ber en person synge "Ja, vi elsker", vil vedkommende bare bable uforståelige ord, mens melodien vedkommende synger vil være riktig. Bedøver du derimot senteret i hjernen for musikalsk intelligens vil han eller hun uttale ordene riktig, mens selv melodistemmen som synges blir feil.

Gardner har funnet frem til at mennesker har minst 7 ulike intelligenser:

1. Språklig intelligens. Dette er evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord. Denne intelligensen er typisk høyt utviklet hos forfattere, poeter, talere, politiske ledere, journalister mv. Gode historiske eksempler kan være Shakespeare og Churchill. Hos mennesker med godt utviklet språklig intelligens er selvsnakking vanlig. Den språklige intelligensen kan deles i fire underdeler:

Typiske kjennetegn ved mennesker med høy språklig intelligens er at de liker å lytte/ lese/ skrive, de har evne til å argumentere, er systematiske ordensmennesker, staver uten vansker, og har en god hukommelse for detaljer.

2. Logisk/ matematisk intelligens. Dette er evnen til å tenke logisk og regne. Denne intelligensen finner vi typisk hos matematikere, vitenskapsfolk, ingeniører, økonomer, advokater, revisorer mv. Einstein er et godt eksempel på en person med høyt utviklet matematisk intelligens.
Logisk/ matematisk intelligens blir sterkt vektlagt i skoleverket og vårt samfunn rent generelt. Logisk/ matematisk intelligens danner sammen med språklig intelligens grunnlaget for de tradisjonelle IQ-testene. Her dreier det seg ofte om riktig svar, men riktig svar gir også lite rom for videre vurdering, tenkning og kreativitet.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy logisk/ matematisk intelligens er at de liker abstrakt tenkning, liker å være nøyaktig og ha orden, liker å regne og bruke logiske strukturer, foretrekker å ta linære notater og liker problemløsning.

3. Visuell - spatial intelligens. Dette er vår visuelle sansekanal, dvs. de sanseinntrykkene vi tar inn gjennom øynene våre. Personer med visuell sansepreferanse har ofte dette høyt utviklet.
Denne intelligensen er egentlig todelt:

Visuell - spatial intelligens preges av sanseskarphet for å se detaljer via synsinntrykket, samtidig som evnen til å se rom og avstand er godt utviklet. Noen vil raskt orientere seg i en fremmed by og finne frem til ukjente steder. Andre leser kart hurtig samme om det snus på hodet eller ei. Dette er eksempler på visuell - spatial intelligens. Samenes evne til å se størrelsen på reinsdyret ut fra reinsdyrsporet er et annet eksempel.
Typiske faggrupper med høy visuell - spatial intelligens kan være malere, arkitekter, sjakkspillere, innfødte stillehavsseilere som navigerte etter stjernene mv. Et godt eksempel på en historisk person med denne type intelligens er Picasso.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy visuell - spatial intelligens er at de tenker i bilder og lager seg mentale forestillinger, bruker et billedlig språk, husker i bilder, har god fargesans og leser kart og diagrammer uten problemer.

4. Musikalsk intelligens. Denne intelligensen er knyttet til hørselen, vår auditive sansekanal. Musikalsk intelligens er evnen til auditiv sanseskarpet. Det vil si å kunne synge, spille, komponere og ha et godt gehør for musikk. Denne intelligensen er godt utviklet hos komponister, dirigenter, musikere mv. Vi finner den også godt utviklet i kulturer som mangler skriftspråk, hvor overlevering av viten skjer via rim og regler som understøttes av musikk. Et eksempel på en person med høy musikalsk intelligens er Mozart. Musikalsk intelligens er noe mange mennesker sier de ikke har. Dette er ikke riktig. De har bare ikke øvd opp denne intelligensen slik at den har blitt (bevisst?) forsømt.
Typiske kjennetegn for mennesker med høy musikalsk intelligens er at de er følsomme overfor tonehøyde, rytme, klangfarge, emosjonelt uttrykk i musikken og musikkens oppbygning.

5. Kroppslig/ kinestetisk intelligens. Dette er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender. Typiske eksempler på dette er idrettsfolk, dansere, skuespillere, håndverkere mv. Når fotballspillere driver artisteri med "verdens mest følsomme ben" og turnere gjør stadig nye "umulige" ting er vi vitne til velutviklet kroppslig - kinestetisk intelligens opparbeidet gjennom et langt liv med trening og atter trening. Denne intelligensen er tradisjonelt underutviklet hos de fleste av oss, og ofte nedvurdert i dagens moderne samfunn. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy kroppslig/ kinestetisk intelligens er at de har meget god kroppskontroll, har gode reflekser, kontroll over ting, lærer best ved å røre på seg, husker best det som gjøres, liker fysisk sport, er dyktige på håndverk, liker å bruke hendene, fingrer med ting mens de lytter, og liker å ta på ting.

6. Sosial intelligens. Dette er kort og godt evnen til å omgås andre mennesker. Visste du at 90% av all kommunikasjon mellom mennesker er ikke-verbal, og at et menneske kan sende ut 700 000 fysiske tegn med kroppen sin? Mennesker med høy sosial intelligens har evnen til å fornemme nyanser og oppfatte slike signaler fra andre mennesker. De har en egen evne til å lese "andre. Ut av denne intelligensen springer også det å være sosial og kunne kunsten å omgås andre. Den tradisjonelle selgertypen, karismatiske ledere, dyktige diplomater og kort og godt "folk som folk liker" er eksempler på dette. Mor Theresa er en personifisering av en person med høy sosial intelligens.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy sosial intelligens er at de er gode forhandlere, forstår andres situasjon, har lett for å omgås andre, forstår andres intensjoner, liker å være sammen med andre, har mange venner, kommuniserer godt, og liker samarbeide og arbeide i grupper.

7. Selvinnsikt - intuitiv intelligens. Dette er evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon. Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap, men den krever at det settes av tid til egenrefleksjon og tid til seg selv. Du må få klarhet på din indre bane og ha en selvforståelse: "Hvem er jeg?". (Evnen til å nå sitt indre).
"Vise" eldre mennesker, filosofer, rådgivere, guruer, forfattere mv. er ofte mennesker med høy grad av selvinnsikt. Filosofen Platon er et godt historisk eksempel.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy selvinnsikt - intuitiv intelligens er at de har stor selvinnsikt, er følsomme overfor egne verdier, er meget bevisste på egne følelser, er selvmotiverte, klar over egne sterke og svake sider, og har en velutviklet selvfølelse. Ofte er det personer som ønsker å skille seg ut fra mengden. Visjonær intelligens knyttes ofte til dette. Gardner er åpen for at det kan finnes flere intelligenser enn de 7 man har funnet frem til hittil. Forskningsarbeidet går videre, og det er spesielt tre områder som benevnes som nye mulige intelligenser: Intuisjon, telepati og evnen til å sortere - forenkle og sammenfatte. Disse er imidlertid enda ikke beskrevet ved hjelp av vitenskapelige metoder.

DET TRADISJONELLE INTELLIGENSBEGREPET OG MULTIINTELLIGENS

Forskeren Alfred Binet utviklet i starten på 1900-tallet det vi i dag tradisjonelt betegner som IQ-tester. En IQ-test er fra dette synet en måling av en persons generelle intelligensnivå. Desto høyere score på IQ-testen desto klokere er du.
Howard Gardner ønsket å ta et oppgjør med denne måten å fremstille intelligens på. En tradisjonell IQ-test tester bare språklig og logisk/ matematisk intelligens (altså kun de to første av Gardners i alt 7 intelligenser). En tradisjonell IQ-test måler ingenting omkring visuell evne, musikalitet, kroppsbeherskelse, sosiale evner eller selvinnsikt. Dermed blir IQ-begrepet ifølge Gardner i tradisjonell forstand for snevert.

En annen side ved saken er at språklig og logisk - matematisk intelligens begge er lokalisert til venstre hjernehalvdel. Både skoleverket og samfunnet har en tendens til å overfokusere på disse to intelligensene. Måten samfunnet velger å premiere på følger opp dette (karakterer, målbare resultater, overskudd mv.). Dette har gjort at vi benytter intelligenser knyttet til venstrehjernen i langt større grad en høyrehjernen, noe som reduserer vårt totale hjernepotensiale ved at vi ikke utnytter høyre hjernehalvdel optimalt. En hel hjerne tenker mye bedre enn om kun den ene av halvdelene blir overstimulert og utviklet. Kreativitet og nytenkning ligger i vår høyre hjernehalvdel. Hvis tesen om at kreativitet og fantasi i fremtiden vil bli den eneste mangelvare og det sterkeste konkurransefortrinn er det et paradoks at vi overfokuserer på intelligenser knyttet til våre venstre hjernehalvdel i den grad vi gjør i dag.
Læring blir også kraftig forsterket hvis vi kobler til andre intelligenser enn den språklige og logisk - matematiske. Desto flere intelligenser som kobles inn, desto bedre lærer du. Ved en bevissthet omkring dette har en rundt omkring i verden oppnådd oppsiktsvekkende resultatforbedringer i innlæring ved å undervise i tråd med teorien omkring de 7 intelligenser. Et eksempel på hvordan dette kan gjøres er godt beskrevet under valgene om musikk og bevegelse. Her kobles musikalsk og kroppslig intelligens til innlæringen.
Som leder er det viktig å være klar over disse intelligensene og hva dette betyr for deg. På den ene siden går dette på innsikt i hvilke intelligenser du selv har utviklet og behersker, og hvilke du har underutviklet og underforbrukt. Underforbruk skaper behov, og hvis dette ikke blir dekket vil det i lengden kunne få konsekvenser som utbrenthet og mistrivsel. Samtidig vil du også ikke utnytte din totale evne til å lære på en best mulig måte. Høyre hjernehalvdel arbeider mye raskere enn venstre, og ved å trene opp høyre hemisfære, vil du oppnå en hel hjerne som arbeider mye hurtigere. Det finnes i dag mennesker som leser over 50 000 ord i minuttet ved å benytte spesielle leseteknikker (photo-reading) som stimulerer og kobler inn høyrehjernen. (Språksenteret ligger i vår venstre hjernehalvdel).
Selvinnsikt og intuisjon er videre en intelligens er meget viktig for deg som leder. Ofte blir denne forsømt på grunn av dårlig tid, hovedsakelig på grunn av at ledere prioriterer saksbehandling og personer på ytre bane. Dette medfører at tid til egenrefleksjon og indre innsikt og utvikling blir nedprioritert. Still deg selv spørsmålet i hvilken grad du som profesjonell leder har et ansvar for å utvikle deg selv ved refleksjon og selvinnsikt. Dette for å bli en bedre leder overfor dine ansatte. Stikkordene er ro og refleksjon til selvutvikling. For å skape læring i egen enhet er intelligensene et viktig hjelpemiddel. Tar du skrittet og starter og benytte dem bevisst vil du ganske sikkert oppnå en langt større læringseffekt enn det du gjør i dag. Bevisstheten om menneskers ulike intelligenser, ferdigheter og læringspreferanser er viktig for deg som leder å være klar over. Som leder har du også et ansvar for å trene alle, og ikke kun de som sitter med de samme preferansene som deg selv. (Du vil etter all sannsynlighet legge opp informasjon og læring omkring dine egne preferanser). God læringspedagogikk legges opp på en slik måte at du benytter flest mulig at de 7 intelligensene.
Tenk også på hvordan du kan utnytte menneskers sterke og svake intelligenser. Eksempelvis ved å skape et godt team hvor dere utfyller hverandre med individuelle sterke og svake sider. Ulikhet er en kilde til rikdom, ikke til besvær hvis man vet å utnytte den.