Ti punkter ved planlegging og gjennomføring av forelesninger

  1. Hva er budskapet ditt?
    Av alt det du forteller i en forelesning på 45 minutter, vil tilhørerne bare huske en ørliten del. Selv allerede en dags tid etter forelesningen, vil de fleste huske såpass lite av det du sa at de vil kunne gjenfortelle det på to-tre minutter. Presenter stoffet slik at folk husker det du virkelig ønsker at de skal huske.
  2. Synliggjør den logiske strukturen i presentasjonen.
    Dette henger sammen med forrige punkt, men må gjennomsyre hele fremstillingen. Presenter stoffet slik at viktig stoff blir tydelig mer vektlagt enn mindre viktig stoff. La den logiske strukturen i forelesningen bli klar fra bunn til topp. Hovedbudskapet utgjør stammen i en rotliknende struktur i presentasjon og logisk argumentasjon. Hjelp tilhørerne til å se denne strukturen.
  3. Forelesningen er ikke til for din skyld, men for tilhørerens!
    Det er ikke nok å bare si en ting for å ha sagt det. Ord kan bli borte mellom veggene. Det er først når ordene er oppfattet av hver enkelt tilhører at du har mulighet for å lykkes. Følg med på tilhørerne, se om de synes å oppfatte det du sier, - om de følger med, og om de virker interessert. Velg gjerne ut noen personer i forsamlingen som du møter blikket på, og prat som om du stod rett ovenfor disse personene, på tomannshånd, og fortalte dem en interessant historie.
  4. Din oppgave er å inspirere!
    Dersom du ønsker en vellykket forelesning, må du gi litt av deg selv. Ikke bare fag, men også noe av din entusiasme og spørrende holdninger. Vis at stoffet faktisk interesserer deg. Vis at du er oppglødd (eller provosert) av resultater du presenterer. Fortell tilhørerne hva slags videre refleksjoner du gjør deg ut fra det du har fortalt. Hva vil resultatene si? Hvilke nye spørsmål dukker opp? Hva kan det være morsomt å undersøke videre? Vær ærlig og vær deg selv. Husk at faktakunnskapen er bare halvparten av din presentasjon. Den andre halvparten, alt det vanskelig definerbare som betegnes under følelser, holdninger, inspirasjon m.m., er like viktig!
  5. Du kommuniserer også med kroppen.
    Du bruker kroppsspråk i presentasjonen enten du vil eller ikke. Bruk kroppen i tillegg til ord og stemmebruk når du skal vise hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Og ikke bruk kroppen slik at du selv forstyrrer for din presentasjon. Om du er nervøs, kan det hjelpe å lede tanken vekk fra en selv og til det budskapet du skal formidle. Det er ikke din opptreden som er det sentrale. Budskapet er. Ha fokus på det!
  6. Variasjon motvirker at folk sovner.
    Monotonitet kan drepe en forelesning fullstendig. La det bli litt variasjon i stemmebruk, i fakter, i hvor du plassere deg i lokalet. Veksle litt i presentasjonsform. En lang serie med Power Point bilder kan virke fryktelig ensformige. Stopp den gjerne en gang eller to for å bruke tavla eller noe annet i stedet. La ikke ordene strømme på som om du hadde munndiaré. Ta noen pauser innimellom. La tilhørerne få anledning til å tenke fire-fem sekunder uforstyrret i fullstendig stillhet minst en gang i løpet av forelesningen. En morsom historie eller anekdote, et dikt eller et sitat kan også være fint å bruke. Men la ikke variasjonene bli så mange eller så kunstige at de virker forstyrrende. Variasjonene skal være vitamininnsprøytinger i presentasjonen av ditt budskap.
  7. Ha målgruppen klart for deg.
    En presenterer stoff forskjellig når en henvender seg til barn, elever i videregående skole, universitetsstudenter, politikere, universitetslærere generelt, og når en prater til forskere som jobber daglig i akkurat det feltet forelesningen omhandler. Det er en kunst å velge nivået i presentasjonen slik at tilhørerne føler at det er riktig for dem. Mange ferske forelesere overvurderer tilhørerne. Ofte har en selv jobbet så mye med stoffet at en tar mye bakgrunnsstoff for gitt. Tilhørere som sjeldent er eksponert for det aktuelle stoffet, har oftest glemt en masse, selv om de har kunnet det før. Hjelp tilhørerne til å henge med!
  8. Bruk av manuskript?
    Alle har hørt folk lese opp en forelesning fra et manuskript. Det er sjeldent vellykket. Et manuskript er oftest formet i vanlig skriftspråk. En forelesning er derimot en muntlig presentasjon. Det er ofte to forskjellige verdener. Det betyr ikke at du ikke skal lage et manuskript under planleggingen av forelesningen, men du bør la manuset ligge under selve presentasjonen. Stikkord markert i manuskriptet, ord som fungerer som en huskeliste, kan være fint å kikke på underveis, men setning for setning som du sier bør være formet omtrent som om du pratet med et menneske på tomannshånd.
  9. Tekniske detaljer må også på plass.
    Mange fokuserer på tekniske detaljer, så som:
    • å bruke stor nok skrift slik at selv de som sitter på bakerste benk kan lese det som står skrevet,
    • å ha klare og store nok figurer,
    • å prate høyt og tydelig, og mot forsamlingen,
    • å ikke skifte fra et bilde til det neste for raskt,
    • å ha vakre farger og stilige lysbilder / lysfoiler / Power Point oppsett,
    • å unngå overdreven bruk av effekter (ikke minst i Power Point!).
    • Alt dette er ønskelig, men det er på ingen måter tilstrekkelig! Hensikten med å ha disse forholdene tilfredsstilt er først og fremst å muliggjøre at målene i de viktigste punktene foran kan oppfylles.
  10. Planlegg tidsforbruket.

Det er som oftest helt nødvendig å kjøre en prøveforelesning for deg selv før den virkelige forelesningen. En viktig faktor er å finne ordene som passer for deg i en muntlig fremstilling. Like viktig er det å teste om du har planlagt for mye stoff eller for lite. Det kan være ok å ha merket av i stikkordslista hvor lang tid du bør ha brukt fram til tre til fem forskjellige punkter i fremstillingen. Du bør også på forhånd ha tenkt ut hvor i fremstillingen du kan korte ned noe underveis, eller utbrodere litt mere, for å komme riktig ut i tid. Det er mest elegant om foreleseren klarer å gjøre slike justeringer underveis uten at tilhørerne merker noe til dem.

Sluttord.

God forelesningskunst er ikke synonymt med at en følger alle tipsene ovenfor. Jeg kjenner forelesere som fascinerer meg gang etter gang, til tross for at de bryter en rekke av anbefalingene ovenfor. Men ingen av dem jeg da tenker på går på akkord med de tre første punktene. Punkt 9 er det som diskuteres mest, kanskje fordi det er lettest å «måle». De tekniske detaljene bør så absolutt tas alvorlig, men det er synd dersom disse skygger for de viktigere sidene av forelseningen. Husk at du er priviligert som får lov å forelese for andre, at du får bruke av deres tid. Forhåpentligvis kan du, med litt ettertanke, erkjenne at du er beæret og faktisk litt lykkelig over dette. Lykken vil dukke opp igjen og igjen når du siden treffer folk som har vært på dine forelesninger, og de forteller at nettopp du var med på å bringe større klarhet, eller inspirere dem til innsats eller undring. Forskning er fantastisk, men formidling gjennom forelesninger eller annen form for undervisning, er på mange måter like givende! Også for en selv. Lykke til!